En liten landsby - mellom fjell og hav

Grønne tunneler
Mellom Apenninenes flotte fjellheim og Adriaterhavets milde krusninger troner Santa Vittoria på den lille fjelltoppen Matenano. Den ligger midt i et bølgende landskap med små fjelltopper bekledt med gamle fredfylte landsbyer. Kanskje var det her Beatles fant inspirasjon til “The Long and Winding Road”. Veiene i denne delen av Le Marche svinger seg i alle fall mellom små bebodde fjellknauser og bakketopper. På mange strekninger går det sving i sving og flere steder er det som å kjøre gjennom grønne tunneler der hvor trærne vokser i en bue over veien. Andre steder er landskapet mer åpent og vinrankene strekker seg helt ned til veien, bare avløst av felter med epletrær og olivenlunder.

Når vi kjørte ned til Italia med flyttelasset var det så vidt vi greide å krabbe oss opp de siste bakkene med en fullastet stasjonsvogn – bøker, klær, sengetøy, dyner, puter, sko og små pynte gjenstander og et bryllupsbilde i skjønn forening sammen med et glass hjemmelaget jordbærsyltetøy fra 2010. I helgene er det syklistene med sine fargerike trøyer som sliter seg opp de endeløse bakkene i denne delen av Le Marche, før de tar en pause på toppen, i en av de mange landsbyene. I Italia er det sykling og fotball som er de to store sportene, som forener den unge nasjonen som i 2011 fyller 150 år.


Corso Matteotti 32 fasaden og inngangspartiet.

Liten og innholdsrik
I motsetning til de fleste italienske landsbyer og byer, som er bygd rundt en sentral piazza – er Santa Vittoria bygd rundt en hovedgate, omkranset av staselige teglsteinsbygninger – noen bygd allerede i middelalderen. Bilene kjører gjennom klokketårnet Torre dell Albate Odorisio e porta S. Salvatore fra det trettende århundre, på brostein ned til en liten piazza med både apotek og en mini-variant av Biltema. Til å være en liten landsby med knapt femten hundre innbyggere er det mange butikker og andre tilbud.


Corso Matteotti, hovedgata i en liten landsby.

Hvor mange landsbyer med mindre enn femten hundre innbyggere kan skilte med: én restaurant, én taverna, én kafé, fire barer, tre små supermarkeder, et bakeri, én slakter, én frukt- og grønnsakshandler, én blomsterbutikk, tre kvinnefrisører, én barbersalong, en gavebutikk med aviser og ukeblader, et renseri, postkontor, bank med mini-bank, apotek - òg ikke minst tre kirker, for dem som er interessert i det.


Krypten til Santa Vittoria og det lokale teateret. 2011.

Om dagen er det relativt stille i landsbyen. Men hver morgen samler det seg noen eldre menn, utenfor barene, der de sitter og prater, mens de drikker en espresso eller en cappuccino. Praten blir kastet frem og tilbake mellom teglsteins-bygningene, før den blir ført bort av vinden som kommer ned fra fjellene i vest. En ting er å lære seg italiensk på et kurs i Norge, noe annet er å komme til det indre av Italia der de snakker sine gamle dialekter. Ikke alt er like lett å forstå, men det varierer veldig fra person til person. Det er takknemlig å prate med dem som snakker et mer “normert” italiensk enn de som lurer inn alle sine lokale varianter av det nasjonale språket. Menneskene i denne delen av Italia kan virke litt tilbakeholdne, men mykner opp når du blir litt kjent med dem.  Det er alltid en fordel å kunne strø rundt seg med de mest dagligdagse glosene som: Per favore, prego, buongiorno, buonasera, ciao, una birra alla spina, una bottiglia di birra eller una bottiglia di vino biancho o rosso. Det viser at du er litt interessert og ikke bare en overlegen turist på gjennomreise.


Via Roma, Trattoria Vittoria og Corso Matteotti julen 2011. Alle foto 2011.

Slow - slow
Santa Vittoria in Matenano er som et lite sentrum for andre små landsbyer i området rundt. I vinterhalvåret er det en litt søvnig landsby, som våkner til livet når sommertemperaturen kommer sigende over Appenninene. Da kommer utflytterne tilbake sammen med turister på leting etter det virkelige Italia, litt innenfor turistsonen langs kysten. Selv om denne delen av Italia først og fremst besøkes av italienske turister, så duker det bestandig opp en og annen utlending på jakt etter en slow life – slow food opplevelse. Og det kan du finne her i Santa Vittoria, som er det ideelle stedet for den som ikke er redd for en uke eller to med lav puls - litt utenfor nyhetsbildet på avisenes førstesider.